Engebret Café anno 1857

Vi ønsker velkommen til et hyggelig måltid i sjarmerende lokaler som oser av tradisjon og historie.1800-tallets frodige teaterliv på Bankplassen skapte behov for en trivelig kafé for skuespillere og andre. 161 år etter er Engebret Cafés popularitet like stor. Kafeer dukket ikke opp i Christiania før i forrige århundre. Etter som byen hadde vokst og var blitt mer kosmopolitisk på slutten av 1700-tallet økte behovet for serveringssteder. De fleste av dem lå i område Stortorvet og Rådhusgaten, eller ved jernbanetorvet. Kafeene ble laget etter utenlandsk modell, og bød på engelsk, fransk eller sveitsisk mat.

Engebret ble en viktig møteplass for skuespillere, politikere, journalister og kunstnere, som også Engebret er den dag i dag.

Engebret Café har fått navnet sitt etter sin gründer Engebret Christophersen fra Nord Odal. Engebret Christophersen startet nesten som onkel skrue, med to tomme hender og som sparte sine tiøringer. Som ung gutt fikk han utferdstrang, pakket det lille han hadde og dro til byen.

Etter bare noen dager fikk han jobb som hjelpegutt på Lars Ihles lille kafé på Stortorvet. I 1848 steg han i gradene og ble kelner på Sumpen, kjellerrestauranten i Gamle Logen, der kunstnere og teaterfolk lesket strupene med billig øl, toddy, punsj og drammer.

Engebret fikk mange drikkepenger, for han var en hyggelig kar. Han sparte pengene og snart kunne han åpne sin egen kafé. I 1857 startet han i et lite lokale i Kirkegaten. Han jobbet iherdig og la seg opp enda flere penger. I 1862 kjøpte han Bankplassen 1, og det ble starten på Engebret Café som vi kjenner den i dag.

Han rakk akkurat å åpne dørene før Asbjørnsen, Bjørnson, Ibsen og Johannes Brun kom for å få seg en tår for tørsten. Søsteren til Engebret var en mesterkokk, og de som kom for å spise på Engebret Café kunne nesten ikke få nok av hennes fiskekager og brændte marvben.

Uansett tykkelsen på osten var smørbrød en overkommelig affære på denne tiden. En prisliste fra 1938 viser at smørbrød med hummer kostet 100 øre! For mayonaise måtte man ut med ti øre til. En aquavit kostet 1 krone og fem øre. I tradisjonen tegn, serverer Engebret Café enda smørbrød hver dag, og de er like populære nå som før.

Bilde er fra tidlig 1900-tallet med uteservering på Engebret Café

Vi har også i dag den samme fredelige uterestauranten på Bankplassen

Avholdmann og Champagnedrikker

Hos Engebret kunne man få "levert Lunch hele Dagen, mat for tørstige Struber øl og spirituosa" Bjørnson syntes nok det var hyggelig på Engebret. Det var stort sett det eneste stedet han oppsøkte når han ikke var hjemme. Ellers foretrakk han kjøttkakene til kona. Men etter at han ble instruktør på Christiania Teater, også det på Bankplassen, rakk han ikke alltid hjem til Karolines middag. Da spiste han på Engebret.

Han understreket at han var avholdsmann, men gjorde noen unntak for Champagne! For det kunne han gjerne drikke hver dag.

Bjørnson-historier.

Flere Bjørnson-historier har holdt seg helt opp til våre dager. En gang var han innom Engebret for å spise middag. Servitøren var veldig ung og nokså nervøs. Det ble ikke bedre da dikteren rettet et skarpt blikk mot ham under de buskete øyenbrynene.

Servitøren vred seg med servietten på ryggen.(( Si meg, har de hemoroider?)) spurte Bjørnson- i beste mening. Servitøren kjente ikke det ordet.(( Et øyeblikk så skal jeg undersøke)) Han sprang ut på kjøkkenet for å spørre om de hadde det. Der kom latterdøra på vidt gap, og flau lusket han seg tilbake for å ta opp bestillingen.

Et par dager etter var Bjørnson på plass ved bordet igjen. ((Har de artisjokker?)) spurte handen stakkars servitøren. ((Å nei, mannen min)), svarte han. (( Den går jeg ikke på engang til))

Eventyrsamleren Asbjørnsen er trolig den som har lagt i seg mest mat på Engebret til alle tider. Han fikk sitt heltedikt:

Nede hos Engebret sad kjæmpen og spiste middag, langed til seg af Alt, aad som en kjæmpe blot æder; bukke og tæt sammentrængte Faar gjennem struben nedsluges.

Det står en statue av Bjørnson i vårt inngangsparti, den er laget av Nina Sundbye

Edvard Grieg var ofte en gjest på Engebret Café, han hadde blant annet et stort selskap i vår Festsal i 1906, der det etter hva man har hørt skulle være rikelig med Champagne og god mat.
Menyen på hans festaften var, Skilpaddesuppe, stekt hjortefilet og måneskinnspudding.
Grieg satt oftes i 2 etasje, og gjerne med vindu, og han hadde også sine egne Moccakopper som han drak sin kaffe i sammen med sin kone Nina.

Ibsen hadde sitt faste bord på Engebret Café, bordet er i vår andre etasje. Ved hans bord står statuen laget av Nina Sundbye

Efter nogen tids forberedende øvelser i "Samfunnsbladet", og efter oftere at have påhørt de diskussisioner, som førtes på Treschows kafé eller hos Ingebret" Man vet at Ibsen vanket hos Engebret i 1860 årene, før han dro til sydens varme. I 1890 årene frekventerte han stedet når stykkene hans ble oppført på Christiania teater.

Ibsen nevner Engebret i flere av sine skrifter, men bruker gjerne formen "Ingebret". I forordet til annen utgave av Gildet på Solhaug, harselerer han med byens kritikere " Hvorledes blev man i hin tid..en rigtig literaturkritiker, og navnlig dramatisk kritiker i Kristiania? Jo..

Fra Ibsens tid til Husker du..

I moderne tid laget NRK i hvert fall 130 TV-programmer med Odd Grythe, Ivar Ruste og Arnt Haugens orkester på Engebret. Det ble NRKs lengste underholdningsserie gjennom tidene

Det er aldri for sent å betale…

Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Sverdrup ble statsminister i Norge i januar 1884, og selv om han gikk av som partileder bare et halvt år senere, forble han statsminister fram til 1889. Venstre ble stiftet på Engebret Café januar 1884

Den gode Johan Sverdrup glemte å betale en regning på Engebret Café i 1884 pålydende kr 2.90. Etter 125 år betalte partileder Lars Sponheim den 21. mai 2008 skylden til Restauratør Kay Johnsen, og begge parter er forlikt.

Edvard Munch

Var en flittig gjest på Engebret Café og man kan lese Munch`s brev i vårt inngangsparti, der han melder seg ut av Oslo Kunstforening etter en fuktig aften på Engebret.
Munch pleide å sitte sammen med Christian Krogh, Hans Jæger og Oda Lasson i vårt Hjørnekammer..
Munch spiste ofte sin favorittrett på Engebret som var stekt småtorsk med remulade og grønnsaker.

Wilhelm Olssøn var en fremragende militær som i to viktige perioder, i 1890-årene og omkring 1905, spilte en sentral, men i ettertid lite påaktet rolle som forsvarsminister. Olssøn, som i virkeligheten ikke lå langt fra de moderate venstremenn i sitt unionspolitiske syn, kom tilbake som forsvarsminister i Chr. Michelsens regjering - etter manges mening (og sannsynligvis) fordi Michelsen ønsket å unngå Stang i dette politisk ømtålelige embetet. I unionsoppløsningsåret 1905 kunne han med ro og fasthet, men uten provoserende dramatikk, stille et kampberedt forsvar til disposisjon for landets politiske ledelse. Dagen etter 7. juni-vedtaket sammenkalte han landets generaler og våpensjefer og avkrevde dem en lojalitetserklæring. Da enkelte stilte spørsmål, feide ham dem vekk: "Ingen diskusjon, ja eller nei." Alle underskrev.

Karakteristisk for Olssøns uforstyrrelighet var hans reaksjon under den mest kritiske fase av forhandlingene i Karlstad. Til meget sent på kvelden satt han i departementet sammen med ekspedisjonssjefen og ventet på telegram fra forhandlerne.Da det omsider kom, og det første dechiffrerte ord var "Omennskjønt", brøt Olssøn inn: "Begynner telegrammet med 'omennskjønt', blir det ikke krig. Nu går vi først på Engebret og spiser."

Første som fikk selge alkohol i Christiania
Da det bare var Apotekere som fikk holde «Vinkjælder og udtappe vin i pottevis til byens borgere»
I 1596 Borgermester Erik Olufsen og Raadsmennene Michel Fontin og Niesl Christensen rett til å holde « en aaben vinkjælder»
De fikk privilegiet å skjenke «god Rhinskvin, Mjød, Bastert (en søt Spansk vin) og Prytzing ( Sterkt nord tysk øl)

Første Vertshus
Byens første vertshuseier var Fredrik Timmermand, han åpnet et vertshus nært festningen, så åpnet værtshusholder Peder Nielsen, Gaarmands hus i kirkegaten.

Engebret Cafè er byens eldste eksisterende serveringssted, og har holdt til på Bankplassen siden 1863. Men bygningen er mye eldre. Den eldste delen av gården, den som vender ut mot Bankplassen, kan vi spore tilbake til i hvert fall cirka 1750.

Litt mer Historie

Den første beboeren vi kjenner til er skipperborgeren Jens Baar, som må ha eid gården, med matrikkelnummer 163,  fra så tidlig som 1760. I 1766 finner vi ham oppført i branntakstene. Han drev også med handel og losji. Det ser ut til at tilreisende gjøglere tok inn hos ham, og at han drev en slags impresariovirksomhet, muligens også med servering. I 1766 averterer han et besøk fra «nogle Italiæner logerende, som haver med sig 1 Biørn og 3de Bavianer, hvorved de agerer» – sågar med «Tyrkisk Musik».

Senere kommer en mann «med sine trende Døttre som tracterer Harper tillige med Sang, der giver een fornøyelig Musik», deretter flere italienere «der agerer med 2de Dukker, som dandser, samt en Karet, som af sig selv løber paa Gulvet».

I branninstruksen fra 1787 kan vi se at Jens Baar er forpliktet til å ha i beredskap fire spann, en stige, en hakke og en øks.

I folketellingen 1801 er det familien Hermanstorff som residerer under ledelse av embetsmannen Gottlieb Hermanstorff, som bodde her sammen med to sønner og en datter, samt tre tjenestefolk. I tillegg bodde skomakeren Johannes Bakke som leietaker med hele sin husstand, inkludert skomakersvenner – 12 personer, i alt 19 i hele gården.

Siden rykket legen og professoren Niels Berner Sørenssen inn med sin familie. Det var han som rev den opprinnelige laftede bygningen som lå ut mot Kirkegata og oppførte en ny fløy, i første omgang med bare en etasje. Datteren hans solgte så gården til Engebret Christophersen i 1862, som bygde på en etasje til og flyttet sin restaurantvirksomhet hit fra Rådhusgata, der han hadde holdt til siden 1857.

Engebret Cafè ble raskt et populært sted, og tiltrakk seg til å begynne med særlig kunstnere og skuespillere som vanket i teateret på den andre siden av Bankplassen, blant annet Johannes Brun, som står på sokkel utenfor bygningen. Senere ble Engebret et samlingssted for politiske kretser, og partiet Venstre ble stiftet her i 1884. En regning som Johan Sverdrup glemte å betale – pålydende kr 2,90 – ble betalt av den senere partilederen Lars Sponheim i 2008.

I 1921 oppsto det en kraftig brann i gården. Takkonstruksjonene gikk dukken i begge fløyene, men heldigvis lot det seg gjøre å restaurere slik at den legendariske kafeen kunne åpne dørene igjen.